Del IV » Faste oppdrag

Faste oppdrag

Flere av de faste oppdragene er omtalt i tilknytning til virksomhetsmålene. Omtalene i dette kapittelet er derfor ikke heldekkende for innholdet i det faste oppdraget.

Forvaltningen av læreplanene

Vi følger opp Læreplanverket for Kunnskapsløftet ved å revidere og utvikle læreplaner etter innspill.

Læreplaner for fag- og yrkesopplæringen er justert i tråd med ønsker fra partene i arbeidslivet. Som følge av arbeidet med tilbudsstrukturen for fag- og yrkesopplæringen, har vi satt i gang færre læreplanendringer i 2016 enn tidligere. Piloten knyttet til å gi fire faglige råd større innflytelse på læreplanene i Vg3 har fortsatt, og berørte parter er fornøyde med samarbeidet.

Tiltakene fra Meld. St. 20 om å gjøre studiespesialisering med formgiving og medier og kommunikasjon (yrkesfag) til egne studieforberedende utdanningsprogrammer, er sluttført. Det er fastsatt læreplaner for begge de nye tilbudene som trådte i kraft 1. august 2016. Tiltaket om å endre prosjekt til fordypning for Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, er også sluttført.

Det er fastsatt en ny forskrift om yrkesfaglig fordypning som legger bedre til rette for å organisere opplæringen i bedrift og å tydeliggjøre lærernes ansvar for å vurdere kompetanseoppnåelsen.

STATISTIKK, EVALUERING OG FORSKNING

Et av direktoratets faste oppdrag er å iverksette og formidle resultater av evaluerings- og forskningsoppdrag på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Et annet fast oppdrag er videreutvikling, analyse og formidling av statistikk. Kunnskapsgrunnlaget som dette utgjør, brukes både til å heve kvaliteten på det lokale arbeidet og til å ha et solid kunnskapsgrunnlag når beslutninger skal tas på nasjonalt nivå.

Innhenting og publisering av statistikk foregår i stor grad gjennom fylkeskommunenes systemer, GSI (for informasjon knyttet til grunnopplæringen) og Basil (barnehageinformasjon). Vi publiserer kvalitetssikrede tall, statistikk og indikatorer gjennom:

  • Barnehagefakta
  • Skoleporten
  • Statistikkportalen


Den faste statistikkproduksjonen ble i 2016 gjennomført som planlagt. I 2016 jobbet vi med å forkorte produksjonstiden fra datagrunnlaget er registrert til statistikken er publisert. Kortere produksjonstid øker aktualiteten betydelig og gjør statistikken mer relevant.

I tillegg publiserer vi:

  • Utdanningsspeilet
  • Barnehagespeilet
  • Gjennomføringsbarometeret
  • Indikatorrapport – oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser
  • Innvandrere i grunnopplæringen
  • Tall og forskning


Alle disse publiseringene har sin begrunnelse og sitt formål, men kan oppleves som overlappende for brukerne. I 2017 vil vi jobbe for å sikre en samlet, helhetlig og formålstjenlig samordning av publiseringer og publiseringsløsninger.

Grafikk: Omlag 5500 norske elever deltok i PISA 2015. Hovedområdet for denne studien var naturfag.

Internasjonalt arbeid

Vi deltar i en rekke internasjonale prosjekter, komiteer, nettverk og arbeidsgrupper. Det internasjonale arbeidet skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget i og om norske barnehager og norsk grunnopplæring.

Internasjonale undersøkelser

Resultatene fra de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMMS og TIMMS Advanced, som ble publisert i 2016, er omtalt under virksomhetsmål 3.

Norge deltar i IEA-undersøkelsene PIRLS (lesing) på barnetrinnet og ICCS (demokrati og medborgerskap) på ungdomstrinnet. Begge disse studiene er blitt gjennomført i 2016, og resultatene skal rapporteres høsten 2017. Som for TIMSS, er også hovedmålgruppen i PIRLS endret fra 4. til 5. klassetrinn. Norge har derfor deltatt med elever på begge disse trinnene, og har i tillegg gjennomført e-PIRLS som er en tilleggsopsjon basert på elektronisk lesing. ICCS er gjennomført på 9. klassetrinn.

Etter at deltakelsen i internasjonale studier ble obligatorisk på skolenivå for alle skoler som blir trukket ut, har deltakerprosenten blitt svært høy. For PIRLS er det også gjennomført en foreldresurvey i tillegg til elev- og lærersurveyene, og denne har også oppnådd svært høy svarprosent.

I 2015 ble det besluttet at Norge skal delta i en ny undersøkelse, Early Childhood Education and Care (ECEC) Staff Survey i regi av OECD. Undersøkelsen bygger på erfaringer fra TALIS og skal gjennomføres i 2018. ECEC Staff Survey vil blant annet være en nyttig informasjonskilde for å få kunnskap om barnehagepersonalets utdanning og kompetanseutvikling, og hvordan motivere, rekruttere og beholde ansatte. Det kan bli en utfordring å oppnå en svarprosent som tilfredsstiller OECDs krav til deltakelse i internasjonale sammenlikninger. Vi mener derfor det må gjøres en ekstra innsats for å motivere aktørene i sektoren i forkant, slik at et tilstrekkelig antall barnehager og ansatte deltar i undersøkelsen.

Elever fra 25 land deltar i IEA-studien ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) 2016. Studien undersøker elevenes demokratiske beredskap, deres oppfatninger av samfunns- og skoleforhold, deres holdninger og engasjement og deres kunnskaper og ferdigheter. I overkant av 6000 norske elever på 9. trinn og deres lærere deltok i studien våren 2016. En norsk kortrapport publiseres samtidig med den internasjonale rapporten i november 2017. Den nasjonale hovedrapporten publiseres i april 2018.

Norge har i 2016 deltatt i et nytt prosjekt i regi av OECD – ‘Education 2030’. 13 OECD-land deltar i dette prosjektet, og i 2016 har det vært gjennomført en analyse av læreplanene i deltakerlandene. For Norges del er prosjektet aktuelt i forbindelse med den planlagte revisjonen av læreplanverket.

Utdanningsdirektoratets bidrag til å markere norsk ståsted internasjonalt

Norge deltar i og har sentrale roller i flere internasjonale nettverk og grupper:

  • CIDREE (Consortium of Institutions for Development and Research in Education in Europe).
  • SICI (Standing International Conference of national and regional Inspectorates of Education) er en europeisk organisasjon for skoleinspeksjon og skolevurdering.
  • CERI (Centre for Educational Research and Innovation) i OECD initierer forskningsprosjekter om læring i alle aldre. Norsk delegat er Hege Nilssen, og på møtet i november 2016 ble hun valgt til ny chair i CERI.

VURDERING

Direktoratet har ansvar for utvikling, gjennomføring og forvaltning av det sammenhengende prøve- og vurderingssystemet.

Brukervennlige digitale tjenester

I utviklingen av nye tjenester for eksamen og prøver tar vi utgangspunkt i brukernes behov. I 2016 bygget vi den første versjonen av PAS-prøver og gjennomførte en kartleggingsprøve i det nye systemet.

I 2016 implementerte vi pålogging med FEIDE for grunnskolens kartleggingsprøver i den nye prøvetjenesten. I PAS-PGS-prosjektet har vi gjennomført løpende vurdering, rapportering og oppfølging av risiko som grunnlag for nyutvikling, videreutvikling og gjennomføring av eksamener og prøver i våre digitale systemer. Et av tiltakene som kan fremheves, er utviklingen av et eget påloggingssystem med krav til sterk autentisering av alle brukere som ble tatt i bruk i grunnskolen i 2016.

Nasjonale prøver

Skolene gjennomførte elektroniske leseprøver for første gang i 2016. Dette bidrar til at skolene bruker mindre tid på å registrere resultatene. Fra 2017 kan skoler og kommuner sammenligne sine egne resultater i lesing med fjorårets resultater, slik skoler og kommuner har kunnet gjøre i regning og engelsk siden 2015.

Bruken av det digitale verktøyet «Analyserapporten» i PAS som brukes til oppfølging av resultater fra nasjonale prøver for lokalt nivå, er høy og stigende. Totalt er 92 prosent av brukerne tilfredse eller svært tilfredse med analyserapporten i PAS.

Vi har fortsatt en utfordring når det gjelder å tilrettelegge prøvene for alle elever. Det digitale systemet som elevene gjennomfører prøvene i, er gammelt og ikke tilrettelagt for universell utforming. Vi ønsker at så mange elever som mulig skal kunne gjennomføre nasjonale prøver, og vi vil se videre på hvordan vi kan forbedre brukervennligheten. Universell utforming vil komme alle elever til gode.

Karakter- og læringsstøttende prøver

Alle prøvene ligger tilgjengelig for skolene i prøvebanken. Læringsstøttende prøver for videregående opplæring er i større grad tatt i bruk enn prøvene for grunnskolen. På grunn av færre ressurser valgte vi å nedprioritere all nyutvikling av karakterstøttende og læringsstøttende prøver for grunnskolen.

Kartleggingsprøver

I tillegg til de obligatoriske prøvene ble det gjennomført en frivillig kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn. Omtrent 41 000 elever gjennomførte prøven. Den ble gjennomført i en førsteversjon av det nye prøvegjennomføringssystemet PAS-prøver.

Eksamen

Våren 2016 ble det gjennomført om lag:

  • 78 000 sentralt gitte eksamener i grunnskolen
  • 2800 i grunnskoleopplæringen for voksne
  • 179 500 i videregående opplæring


Vi viser for øvrig til eget brev til departementet om erfaringer og vurderinger av eksamen 2016.

Standpunktvurdering

I 2016 startet vi et samarbeid med fylkesmannsembetene om å utvikle innholdet i fagdager om standpunktvurdering der særlig videregående skoler skulle prioriteres som målgruppe. Å utvikle felles forståelse av regelverket har vært en viktig målsetning med dialogmøtene. I flere fylker ser dette ut til å ha styrket embetenes faglige posisjon i videregående opplæring når det gjelder standpunktvurdering.

Vurdering for læring

Vi har i den siste delen av satsingsperioden videreutviklet nettressursene, og disse ble publisert i ny utgave i 2016. Tilbakemeldinger fra skoleeiere som deltar i Vurdering for læring, viser at disse ressursene er relevante. Vi har også fått tilbakemeldinger om at lærerhøgskoler bruker nettressursene om vurdering i lærerutdanningen.

Kompetansetilbud på nett – Vurdering for læring

I 2016 ble tilbudet om det skolebaserte kompetansetilbudet på nett i Vurdering for læring, SkoleVFLMOOCen, videreført i versjon 2.0. Formålet er å bidra til kollektive lærings- og utviklingsprosesser på skolen ved å støtte skoleledere i å drive utviklingsprosesser og lærere i å videreutvikle vurderingspraksisen i klasserommet. Ved utgangen av 2016 deltok 375 skoler med til sammen rundt 11 000 skoleledere og lærere. SkoleVFL synes å styrke muligheten for å gjennomføre kompetanseutviklingsprosesser som omfatter hele skolen.

Grafikk: Vurdering for læring MOOC: i 2016 deltok 375 skoler med omtrent 11 000 skoleledere og lærere på dette nettilbudet.

REGELVERK

Veiledning på barnehagefeltet

Ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager trådte i kraft 1. januar 2016. Det har vært langt færre spørsmål om regelverket for finansiering av private barnehager enn tidligere år. Vi har inntrykk av at det nye regelverket fungerer bra, noe som også bekreftes av fylkesmennene.

Vi har publisert en mal for beregning av tilskudd på nettsidene våre for å hjelpe kommunene når de skal treffe vedtak om tilskudd. Selv om vi får færre henvendelser om finansiering, mottar vi fortsatt henvendelser fra fylkesmennene der vi veileder per brev eller telefon.

Nyhetsbrev

Vi har begynt å sende informasjon om det som er nytt i regelverket - Nytt om regelverk fra Udir - som nyhetsbrev til sektoren. Temaene har vært:

  • Spesialundervisning
  • Fraværsgrense
  • Nytt til barnehage- og skolestart

Barnehage- og skolemiljø – hva har vi gjort i 2016?

På regelverksområdet har vi kommunisert ut hva som er gjeldende regelverk. Sammen med fylkesmannsembetene har vi utarbeidet en plan for implementering av nytt kapittel 9A om skolemiljøet. Planen inneholder tiltak rettet mot Udir og fylkesmennene, skoleeiere og elever og foreldre. Vi har utviklet et grunnlagsdokument for statens arbeid med barnehagemiljø, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser som inneholder juridiske og pedagogiske vurderinger. Dokumentet ble presentert på en konferanse i november 2016, hvor vi tok opp tema som:

  • Barnekonvensjonen
  • Endringer i regelverket om barnehage- og skolemiljøet
  • Håndtering av vanskelige saker


Vi har også formidlet gjeldende regelverk gjennom å delta på ulike samlinger. I 2016 deltok vi for første gang i et fellesarrangement med Unicef på Arendalsuken. Temaet var barns rett til et trygt barnehage- og skolemiljø uten mobbing.

Vi har i tillegg forsøkt nye former for formidling av regelverket. Eksempelvis har vi hatt tre frokostmøter om skolemiljøet i 2016. Tema for frokostmøtene har vært mobbedommene, identitetsbasert mobbing og digital mobbing. Alle frokostmøtene ble strømmet slik at skoleeiere kan bruke opptakene i sitt lokale arbeid.

Det kan synes som om det er en tendens til at flere tidligere elever og foreldre som har blitt utsatt for mobbing på skolen, velger å gå til søksmål mot kommunen for å få erstatning. De fleste av disse har fått erstatning.

Utfordringer fremover

Vi forventer mye arbeid med barnehage- og skolemiljøet fremover, dersom Stortinget vedtar et nytt kapittel 9A om skolemiljø i opplæringsloven. Nytt kapittel 9A vil føre til endringer i skolers og skoleeieres plikter, i tillegg til en ny håndhevingsordning. Det vil kreve en betydelig innsats for å styrke elevenes rettssikkerhet og bedre skoleeieres og skolers regelverksetterlevelse. Det vil være behov for informasjon og veiledning av sektorene, samt et arbeid for at elever og foreldre skal være kjent med sine rettigheter, og hvem de kan kontakte om rettighetene ikke oppfylles. Den nye håndhevingsordningen skal være operativ fra det tidspunktet lovendringene trer i kraft. Den skal være «enklere, raskere og tryggere». Ordningen innebærer nye og endrede roller for direktoratet og for fylkesmennene. Dette krever felles avklaringer, kompetansetiltak og gjennomgang av systemer og rutiner. Det vil bli behov for tiltak for å sikre likebehandling og en praksis som er i samsvar med barnekonvensjonen.

Tilsyn

Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet

Vi skal bidra til at alle barnehagebarn i Norge får gå i barnehager som oppfyller kravene i barnehageloven. Vi er fortsatt bekymret for at barnehagemyndighetene ikke har god nok kompetanse om regelverket til å gjennomføre tilsyn og veiledning på en slik måte at regelverket blir oppfylt i barnehagene.

Derfor har vi i 2016 jobbet med profesjonaliseringen av fylkesmennenes tilsyn. Målet er at barnehagemyndigheten, fylkesmennene og vi har en omforent forståelse av hva regelverket krever av kommunen. Satsingen består i veiledningstiltak og utvikling av tilsynsmateriell for fylkesmennene. Disse ble ferdigstilt i 2016.

Etter vår vurdering har vi oppnådd en bedre felles forståelse mellom oss og fylkesmennene. På tampen av året gjennomføres de første tilsynene etter det nye tilsynsmateriellet.

Fylkesmennene har fra høsten 2016 fått hjemmel i barnehageloven § 9 annet ledd til å føre tilsyn direkte med barnehager i særlige tilfeller. I 2016 har vi med utgangspunkt i forarbeidene jobbet med å tegne opp rammene for tilsyn med barnehagene i særlige tilfeller.

Nasjonale prøver

Skolene gjennomførte leseprøvene elektronisk for første gang i 2016. Elektronisk gjennomføring av leseprøvene og vurderingsverktøyet bidrar til at skolene bruker mindre tid på å registrere resultatene. Fra 2017 kan skoler og kommuner sammenligne sine egne resultater i lesing med fjorårets resultater, slik skoler og kommuner har kunnet gjøre i regning og engelsk siden 2015.

Det er en nedgang i antall elever som ikke har deltatt på leseprøvene. Vi mener dette kan forklares med overgangen til elektronisk gjennomføring med automatisk skåring av elevsvar og et elektronisk vurderingsverktøy for skåring av åpne oppgaver.

Bruken av det digitale verktøyet «Analyserapporten» i PAS som brukes til oppfølging av resultater fra nasjonale prøver for lokalt nivå, er høy og stigende. Antall sidevisninger har økt med 27 prosent fra 2015 til 2016. Sammen med elevenes råskår er dette de mest brukte verktøyene i prøvetjenesten. Totalt er 92 prosent av brukerne tilfreds eller svært tilfreds med analyserapporten i PAS.

Vi har fortsatt en utfordring når det gjelder å tilrettelegge prøvene for alle elever. Det digitale systemet som elevene gjennomfører prøvene i, er gammelt og ikke tilrettelagt for universell utforming. Vi ønsker at så mange elever som mulig skal kunne gjennomføre nasjonale prøver, og vi vil se videre på hvordan vi kan forbedre brukervennligheten. Universell utforming vil komme alle elever til gode.

Tilsyn med offentlige skoler

I 2016 gjennomgikk vi et stort utvalg av tilsynsrap- portene fra felles nasjonalt tilsyn. Gjennomgangen dannet utgangspunkt for en diskusjon med embetene om hva vi vektlegger, og hvordan vi begrunner konklusjonene i tilsynsrapportene. Rapportene viser at det er ulike kulturer mellom embetene i hva de vektlegger i sine vurderinger av hvordan skolene og kommunene oppfyller kravene i regelverket.

Sammen kom vi frem til hvilke hensyn vi må legge størst vekt på, og hvilke som ikke kan telle like mye når vi vurderer praksis opp mot regelverket.

I en rapport fra 20161, konkluderer Difi med at nasjonale tilsynsmyndigheter bør fortsette å indentifisere og velge ut de mest relevante temaene for landsomfattende tilsyn. Dette bidrar ifølge rapporten til en kompetanseheving på tvers av embetene, og kommunene møter en mer enhetlig stat.

Felles tilsynsmateriell med veiledning og maler som alle embetene kan bruke, vil også effektivisere tilsynsgjennomføringen. I 2016 har vi derfor prioritert å utvikle tilsynsmateriell innenfor sentrale tilsynstemaer. Tilsynsmateriell for temaet psykososialt miljø ble tatt i bruk i 2016. Vi har også hatt på høring nytt tilsynsmateriell for voksnes rett til grunnopplæring i 2016.

I tillegg til å skape enhetlig og mer effektiv tilsynspraksis bidrar felles tilsynsmateriell til veiledning av kommunene, fordi vi inkluderer veiledningstekst i egenvurderingsvertøyet RefLex.

1Difi-rapport 2016: 5 Statens tilsyn med kommunene – Organisering, omfang, nytte og forbedringsmuligheter

Temaene i felles nasjonalt tilsyn er utvidet

I 2016 har Udir og fylkesmannsembetene gjennomført felles nasjonalt tilsyn. I tillegg har vi gjennomført fem felles nasjonale tilsyn med de frittstående skolene i 2016. Vi utvidet tilsynet til å omfatte offentlige skole- eieres forsvarlige system. Vel halvparten av embetene har ført tilsyn med dette temaet, og alle deltemaene i felles nasjonalt tilsyn er dekket. Målsetningen er at en utvidelse av tilsynet skal bidra til ytterligere læring i kommunen eller fylkeskommunen, og sørge for en oppfølging på systemnivå som sikrer varige endringer.

Utdanningsdirektoratets tilsyn med frittstående skoler

Vi har ført tilsyn med 53 frittstående skoler i 2016, blant annet innenfor temaene:

  • Bruk av tvang og makt
  • Elevenes psykososiale miljø
  • Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
  • Økonomiforvaltning og -disponering
  • Styrets ansvar
  • Elevundersøkelsen

Selv om vi har tilført ytterligere ressurser til tilsynsområdet, er antallet tilsyn på nivå med tilsynsaktiviteten i 2015. Vi har i løpet av året hatt flere store og mer kompliserte tilsyn enn tidligere år. Dette har påvirket tilsynsaktiviteten gjennom året. Ut fra vurderinger av hvor risikoen er størst i sektoren, og hvordan vi mest effektivt kan bruke ressursene våre, mener vi at prioriteringene har vært riktige og nødvendige.

Vi kjenner til at det er risiko på friskoleområdet som vi ikke har håndtert i 2016. I 2017 vil vi prioritere tilsynsressursene fortløpende på de skolene hvor det er høyest risiko.

I 2016 har vi ført tilsyn med årsregnskapet for alle de 325 frittstående skolene. Dette arbeidet er en sentral del av vår kontroll av skolenes økonomiforvaltning, og det er viktig i våre risikovurderinger for hvilke skoler og temaer som skal velges ut for tilsyn. Resultatene fra tilsynene blir oppsummert i en egen rapport våren 2017.

GODKJENNING AV NYE SKOLER OG DRIFTSENDRINGER

Udir har ansvar for saksbehandling av søknader om godkjenning av nye skoler og driftsendringer etter friskoleloven, opplæringsloven §§ 2-12 og 3-11 og voksenopplæringsloven kap. 4.

Svært mange søknader har vært mangelfulle, og vi har måttet innhentet supplerende informasjon fra søkerne. Dette krever ressurser fra vår side og medvirker til at saksbehandlingstiden blir lengre.

Søknader mottatt før søknadsfristene 1. april og 15. august 2015 er med få unntak behandlet før 1. april 20162. Det kom inn 38 søknader om etablering av nye friskoler for skoleåret 2017/2018 innen fristen 1. februar 2016.

Høsten 2016 er det behandlet i underkant av 30 søknader om nye skoler etter friskoleloven som kom innen fristen 1. februar 2016. Flere av de nye friskolene har blitt godkjent på det nye grunnlaget, «særskilt profil». Den ene godkjente videregående skolen er resultatet av en fisjon. Vi har godkjent to nye skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4.

Søknader om driftsendringer omfatter:

  • Læreplaner
  • Elevtall
  • Driftstillatelser
  • Dispensasjoner
  • Skolepenger


I perioden 1. januar til 31. desember 2016 kom det inn ca. 150 søknader etter friskoleloven og voksenopplæringsloven kap. 4.

Det er fattet endelig vedtak i 17 klagesaker. Noen er omgjort i Utdanningsdirektoratet, andre er avgjort i KD. Dette er klager knyttet til søknader om oppretting av nye skoler og endringer ved eksisterende skoler. Klagene omfatter vedtak etter både friskoleloven og voksenopplæringsloven.

2Tallene viser søknader hvor det er fattet vedtak i 2016 (ferdigbehandlet). Dvs. at det omfatter søknader som kom inn til fristene 1. april 2015, 15. august 2015 og 1. februar 2016.

Last ned tabellen

BEHANDLEDE SØKNADER FORDELT ETTER SAKSGRUPPER DE FEM SISTE ÅR:

RETTFERDSVEDERLAG

I 2016 mottok direktoratet 280 nye søknader om rettferdsvederlag, og det er en betydelig økning fra 193 i 2015. Den totale restansen per 31.12.2016 var 239 saker mot 177 per 31.12.2015.

Vi behandlet 217 søknader i 2016. Av disse ble fire saker returnert uten realitetsbehandling, slik at det totale antallet realitetsbehandlede saker ble 213. I mange av sakene behandler direktoratet mer enn én anførsel. Blant annet inneholdt 40 prosent av sakene som gjelder manglende varsling, også en anførsel om mangelfull skolegang. Vi behandlet til sammen 339 anførsler i 2016. Det gir et gjennomsnitt på 1,6 anførsler per sak.

Det ble anbefalt vederlag i 44 av sakene som direktoratet behandlet etter ordinær ordning, noe som utgjør 21,7 prosent av denne saksmengden. Når det gjelder saker som behandles etter ordningen som følger av St.meld. nr. 24 (2004-2005), er beviskravene lavere, og for disse sakene er også anbefalingsandelen høyere. Av totalt 16 saker ble det anbefalt rettferdsvederlag i 14.

Beløp og saksbehandlingstid

Størrelsen på beløpet som Udir anbefaler, varierer mellom 70 000 og 300 000, avhengig av hvor alvorlig kritikken mot skolen er. Standardbeløpet i saker etter den ordinære ordningen er 70 000, og over halvparten av anbefalingene var på dette beløpet. I de sakene der Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har fattet vedtak, er ca. 96 prosent av avgjørelsene i tråd med vår anbefaling.

Vi har som mål at rettferdsvederlagssøknader skal ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tolv måneder. Saksbehandlingstiden i 2016 var i gjennomsnitt på elleve måneder.

Last ned tabellen

GODKJENNING AV YRKESKVALIFIKASJONER

I 2016 mottok Udir 702 søknader om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner. Vi behandlet 707 søknader. Av 686 saker ble det fattet 588 vedtak om godkjenning. Andelen saker hvor det ble fattet vedtak om godkjenning, var dermed på 86 prosent mot 76 prosent i 2015. Til sammen 16 saker ble avsluttet uten vedtak, mens fem søkere fikk vedtak om utligningstiltak. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2016 var på 40 dager mot 39 dager i 2015 og 42 dager i 2014.

Tabellen over gir en oversikt over vedtak om godkjenning og avslag på søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra land innenfor og utenfor EU/EØS, fordelt på lærer og styrer og pedagogisk leder i 2015 og 2016.

Vi ser en liten økning av søkere med yrkeskvalifikasjon fra land utenfor EU/EØS og en liten nedgang fra land innenfor EU/EØS. Nedgangen skyldes i hovedsak færre søknader om godkjenning som styrer og pedagogisk leder fra personer med utdanning fra Danmark.

En stor andel av personer med yrkeskvalifikasjon fra EU/EØS får vedtak om godkjenning. En av årsakene til dette er at disse har rett til å utøve yrket sitt i Norge etter direktiv 2005/36 EF. Utfordringen for en del med yrkeskvalifikasjon fra land utenfor EU/EØS kan blant annet være å få godkjent studiepoeng i Norge, manglende pedagogisk innhold i utdanningen, eller at kravene til norskkunnskaper ikke er innfridd. For enkelte søkere er det også vanskelig å skaffe politiattest fra utlandet. Spesielt gjelder dette personer med fluktbakgrunn.

TILSKUDDSFORVALTNING

I 2016 var tilskuddsporteføljen på til sammen 8,1 mrd. kroner. Tilskuddene er fordelt på 47 tilskuddsordninger. Ordningene er enten rettighetsbaserte - forankret i lov og forskrift, eller øremerkede basert på politiske prioriteringer.

De største endringene i 2016 var tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som skyldes en kraftigere satsing på øremerkede tilskudd til tiltak innenfor barnehager3 og grunnskoler4. Friskolefeltet har også en markant økning. Dette skyldes at det i 2016 er etablert flere friskoler (både grunnskoler og videregående skoler), og en elevtallsvekst i eksisterende skoler.

Vi har fått forvaltningsansvaret for to nye ordninger i 2016:

  • Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye
  • Tilskudd til friskoler med internat og friskoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående


Udir har delegert oppgaver knyttet til forvaltningen av følgende ordninger til fylkesmennene:

  • Samisk i grunnskolen
  • Opplæring av barn og unge asylsøkere
  • Leirskoleopplæring
  • Finsk i grunnskolen
  • Opplæring i kriminalomsorgen
  • Svømming i barnehager

3Økning i tilskuddet til svømming i barnehager.

4Økning i tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn.

Ordninger vi har foreslått å endre forvaltningen av i 2016

I arbeidet med å effektivisere forvaltningen, fjerne tidstyver og frigjøre kapasitet hos fylkesmennene har vi i 2016 foreslått for Kunnskapsdepartementet å endre innretning og forvaltning på flere av ordningene. Disse ordningene er behandlet:

  • Kompletterende undervisning ble lagt om til kun å omfatte nettskoler fra 2016.
  • Tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder får ny innretning fra 2017.

Tilskuddskontroll

For å følge utviklingen både for tilskuddsporteføljen som sådan og av den enkelte ordning gjennomfører vi årlig en vurdering av tilskuddsporteføljen. Risikovurdering og kategorisering av tilskuddsordningene er et viktig virkemiddel i dette som også bidrar til en mer målrettet kontroll innenfor tilskuddsforvaltningen. Vi viser for øvrig til egne rapporter om tilskuddskontroll og tilsynsarbeid for 2016.

Effektivisering av tilskuddsforvaltningen

For å effektivisere forvaltningen av tilskuddsordningene og fjerne tidstyver har vi lagt til rette for at flere tilskuddsordninger kan håndteres gjennom vår elektroniske forvaltningsløsning. Den elektroniske forvaltningsløsningen (ETF) og selvbetjeningsløsningen TAVLA er tilrettelagt for å kunne ta inn til Udir ordninger som i dag forvaltes av fylkesmennene. Forutsetningen for dette er at skjønnsmessige kriterier tas ut av ordningene.

Basert på undersøkelser har vi utarbeidet forslag til endringer i følgende ordninger som kan trekkes inn til direktoratet:

  • Tilskudd til leirskoleopplæring
  • Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere


Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen er under evaluering. Her vil evalueringsrapporten og Udirs anbefalinger oversendes KD tidlig i 2017.

Grafikk: Vi går inn i året med 15 700 følgjarar på Twitter og 10 880 følgjarar på Facebook. Vi har heile 17 836 følgjarar på Twitter, 19 316 følgjarar på Facebook og 1173 følgjarar på Instagram.

INFORMASJONSOPPGAVER

Her redegjør vi for vår informasjonsstrategi og beskriver hvordan vi gjennomfører informasjonsoppgaver overfor ulike målgrupper.

Kan et direktorat være empatisk? Da vi skulle følge opp virksomhetsstrategien vår med en kommunikasjons- strategi, valgte vi noen kjerneverdier som skulle kjennetegne kommunikasjonen fra Udir. Empatisk var en slik verdi, og ja, vi fikk noen spørsmål. Begrepet er kanskje uvant i denne sammenhengen, men det gir mening å forholde seg til en slik kjerneverdi. Det betyr blant annet at vi skal snakke om mennesker, ikke om systemer, og at utgangspunktet vårt skal være brukernes behov, ikke våre egne.

Om udir.no

Høsten 2016 gikk vi over til nye nettsider for udir.no. Udir.no skal hjelpe og støtte barnehager, skoler og lærebedrifter i å gi alle en god og trygg utdanning. Nettsiden skal ha korrekt innhold som er lett å finne og lett å forstå. Dette bidrar til å fjerne tidstyver. Nettsiden skal støtte opp under gode prosesser og hjelpe barnehage- og skolefolk med å løse oppgavene de har.

Grafikk: Besøk i sektor; nettanalyse; tekstarbeid - Nytt udir.no - Fjerne tidstyver; hjelp til å løse oppgaver; brukervennlighet - Bidrar til å nå sektormålene

Sosiale medier

Årets mest populære saker er videosnutten vi laget om læringsressursene for flyktninger på skolekassa.no, og 2016-utgaven av Udir-magasinet for barnehage.

Vi nådde i snitt over 12 000 brukere med innleggene våre på Facebook i 2016 og hadde over 200 innlegg på siden vår. På Twitter skrev vi 552 tweets - der vi i hovedsak svarer på spørsmål og kommenterer for å støtte debatter med faktainformasjon.

Internkommunikasjon

Internt samarbeid er viktig for å sørge for at tiltakene våre er erfarings- og kunnskapsbaserte og inngår i en helhetlig portefølje. God kommunikasjon internt – både fra og til ledelsen og mellom medarbeiderne i direktoratet – er en forutsetning for å øke samarbeidet.