Del III » Virksomhetsmål » Virksomhetsmål 5

Virksomhetsmål 5

Barn, unge og voksne med særskilte behov får et tilrettelagt tilbud til rett tid

Udir har som oppgave å styrke PP-tjenesten gjennom kompetanseutviklings- tiltak som skal øke kvaliteten på tilbudet til barnehagebarn med særskilte behov, og øke læringsutbyttet til elever med særskilte behov. Udir skal sørge for at kompetansetiltak for barnehagelærere og lærere bygger på kunnskap om inkluderende tilbud.

Styringsparametre

  • Andel barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning på ulike trinn

Last ned tabellen

Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning på ulike trinnAndel barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning på ulike trinn

ANDEL BARN OG ELEVER SOM FÅR SPESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING PÅ ULIKE TRINN

I 2016 fikk 8290 barn spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 19A. Dette er en økning fra 2015, og det har vært en jevn økning de siste årene. I grunnskolen får 7,9 prosent av elevene spesialundervisning, mens det i videregående opplæring er 2,5 prosent med spesialundervisning i ett eller flere fag.

Skoleåret 2015-16 har 7,9 prosent av norske elever enkeltvedtak om spesialundervisning, noe som utgjør i underkant av 50 000 elever. 68 prosent av elevene som får spesialundervisning, er gutter, og dette har vært ganske stabilt over tid.

Tallet på elever som fikk spesialundervisning, økte jevnt fra 2006 til 2011. Fra 2013 har trenden snudd, og vi ser en liten nedgang på nasjonalt nivå. Vi vet ikke om nedgangen skyldes at skolene har blitt bedre på tilpasset opplæring, eller at elever ikke får sin rett om tilpasset opplæring oppfylt. Tallet på klagesaker som gjelder spesialundervisning, har gått ned.

Det har vært behov for å tydeliggjøre rammene og det handlingsrommet læreplanverket gir når det gjelder tilpasset opplæring. Derfor publiserte vi i 2016 en egen side på udir.no om tilpasset opplæring gjennom ulike temaer. Tematekstene bidrar til å vise hvordan skoler kan forstå og arbeide med tilpasset opplæring innenfor regelverk og forskrifter, inkludert handlingsrommet i læreplanverket. Vi ser at nettsiden har blitt brukt mye etter at den ble publisert, og vi vil videreutvikle siden.

PRØVENE SKAL TILRETTELEGGES BEDRE FOR ALLE ELEVGRUPPER

Vi ser også på hvordan vi best mulig kan tilpasse prøvene våre. Udir.no tydeliggjør rutiner for hvordan tilrettelegging av eksamen kan og skal være – både for dem som skal gjennomføre, og for dem som skal administrere eksamen. Dette har vi fått positive tilbakemeldinger på.

RETTIGHETENE TIL BARN, UNGE OG VOKSNE MED SÆRSKILTE BEHOV

Gjennom nasjonalt tilsyn ser vi at kommunene på noen områder har blitt bedre til å sikre rettighetene til barn og unge med særskilte behov. Men vi ser også at det fortsatt er flere brudd på regelverket når det gjelder innholdet i vedtak og ansvaret med å følge opp at det er samsvar mellom målene i vedtaket, individuell opplæringsplan (IOP) og den faktiske opplæringen som eleven får.

I 2016 ble det nasjonale tilsynet utvidet til også å vise om skoleeiere har et forsvarlig system for å følge opp at regelverket blir fulgt på dette området. Gjennom en slik utvidelse kan vi bidra ytterligere til at skoleeierne er oppmerksomme på svakheter i egen oppfølging av at barn og unge med særskilte behov – slik at disse får oppfylt sine rettigheter.

PP-TJENESTEN

PP-tjenesten har en sentral rolle for å styrke tilbudet i barnehager og skoler og er en viktig samarbeidsinstans i det lokale tilbudet. Vi bør derfor videreutvikle tiltakene vi kan tilby PP-tjenesten, og knytte dem til de statlige virkemidlene vi har, bl.a. koblingen mot Statped. For å gjøre forventningene våre til god tjenesteyting i PP-tjenesten tydeligere, utviklet vi i 2016 kvalitetskriterier for PP-tjenesten. Tilbakemeldingene har vært positive og blir sett på som et godt utgangspunkt for videre utvikling av PP-tjenesten. Vi kommer til å fortsette å informere om kriteriene gjennom ulike kanaler og satsinger.

Gjennom Vurdering for læring ser vi en økende tendens til at flere kommuner involverer PPT i utviklingsarbeidet, og at det er et økt samarbeid mellom kommuner og PPT om kompetanseutvikling i Vurdering for læring. Det er store forskjeller mellom kommunene, og det er fortsatt behov for å styrke vurderingskompetansen i PPT for å arbeide mer med kompetanse- og organisasjonsutvikling og for å gjøre gode sakkyndige vurderinger.

Strategien for etter- og videreutdanning av ansatte i PP-tjenesten (SEVU-PPT) inneholder flere virkemidler for å styrke tjenestene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Delrapport 1 fra NIFU som ble publisert høsten 2016, viser til at deltakerne har vært tilfredse med videreutdanningstilbudene for ledere og ansatte, men at det synes å være utfordringer knyttet til regionale forskjeller.

Rapporteringer fra Fylkesmannen viser at etterutdanningstilbudene er tiltak som er godt brukt, og som gir rom for lokale tilpasninger. Strategien viser også at landsdekkende, regionale og kommunale møteplasser kan bidra til et økt fokus på kompetanse- og organisasjonsutvikling hos PP-tjenesten. Sektoren etterlyser en felles forståelse av hva denne typen arbeid innebærer. Dette vil vi jobbe med å konkretisere.