Del III » Virksomhetsmål » Virksomhetsmål 4

Virksomhetsmål 4

Regelverket forstås og etterleves

Udir har som oppgave å legge til rette for økt regelverksforståelse i sektorene og for god implementering av regelverksendringer. Direktoratet skal vurdere forenkling av regelverket for barnehagen og grunnopplæringen.

Udirs rolle i implementeringsarbeidet er begrenset til å sørge for kvalitet i tolkings- og formidlingsarbeidet og utarbeiding av gode veiledninger for Fylkesmannen og sektorene. Tiltakene vi gjennomfører, er like relevante for eksisterende regelverk som for nytt regelverk.

Når det gjelder forståelsen av eksisterende regelverk, mener Udir at verktøyet RefLex gir god informasjon om tilstand og behov i sektorene, noe Udir kan ta med seg videre i arbeidet med å tilrettelegge for god regelverksforståelse og -etterlevelse.

I forbindelse med den siste styringsparameteren har Udir ikke lykkes med å identifisere meningsfulle kvantifiserbare data. Udir mener imidlertid at den årlige tilsynsrapporten gir et godt bilde av vårt arbeid på feltet, inkludert funn og oppfølgingsaktivteter både for direktoratet og de som har vært gjenstand for tilsyn.

Styringsparametre

  • Implementering av nytt regelverk
  • Forståelse av eksisterende regelverk
  • Tilsynene og annen aktivitet for regelverksetterlevelse har truffet utfordringene i sektoren

Last ned tabellen

Implementering av nytt regelverkTabell

IMPLEMENTERING AV NYTT REGELVERK OG FORSTÅELSE AV EKSISTERENDE REGELVERK

14 av 18 utdanningsdirektører svarte på undersøkelsene i mai og i desember 2016 om fylkesmennene opplevde tilfredshet med vår informasjon om nytt regelverk. Undersøkelsen omfatter opplæringsloven, barnehageloven og tilsyn.

Svarene fra embetene tyder på at vår skriftlige informasjon om nytt regelverk i litt større grad setter dem i stand til å løse sine oppgaver, enn det vår muntlige informasjon gjør. Når det gjelder den skriftlige informasjonen, ligger vi i snitt på 4,6 i 2016, noe som er et godt resultat. Dette er en svak nedgang fra 2015 da snittet lå på 4,7. Snittet på den muntlige informasjonen er på 4,3 i 2016, det samme som i 2015, som er innenfor det vi mener er et akseptabelt resultat.

På barnehagefeltet ser vi at den skriftlige informasjonen i snitt får 4,5 og den muntlige får 4,3. Om den skriftlige informasjonen skriver flere at den er god og nyttig, men at den gjerne skulle ha kommet tidligere. Dette gjelder særlig informasjon om barnehageloven kapittel 5A. Når det gjelder den muntlige informasjonen, oppgir noen embeter at den er god, og at de har god erfaring med å ta kontakt for å få muntlig informasjon. Regionsamlinger trekkes frem som særlig positivt. Noen skriver at de ønsker mest mulig informasjon skriftlig, og at samlinger blir brukt til diskusjoner.

Snittet på den skriftlige informasjonen på opplæringsfeltet er 4,7 og på den muntlige 4,4. Embetene oppgir at den skriftlige informasjonen er god, men det fremgår i liten grad hva som gjør den god. Ut fra svarene under barnehage kan det se ut som om enkelte embeter i stedet har svart på opplæringsfeltet. Det er også tilfellet under den muntlige informasjonen.

Generelt blir det opplyst at regelverkssamlingene bør videreføres, og at det bør legges opp til diskusjon på samlingene. Det kan synes som om skriftlig informasjon oppleves som mer nyttig enn muntlig informasjon. Vi er fortsatt usikre på om embetene svarer på vår informasjon om regelverket generelt eller kun om nytt regelverk. Før undersøkelsen blir satt i gang i 2017, mener vi det bør vurderes om spørsmålene skal gjelde regelverket generelt. Vi vil følge opp resultatene sammen med embetene for å treffe best mulig med våre tiltak.

Prosjektet Regelverk i praksis

Regelverk i praksis er et prosjekt der Udir og fylkesmannsembetene jobber i fellesskap for å forbedre regelverksforståelsen og etterlevelsen. Fire av delprosjektene ble fullført i 2016. Utgangspunktet er å komme tett på skolehverdagen. Fylkeskommuner, kommuner og enkeltskoler har vært involvert på ulikt vis. Prosjektrapportene blir sluttbehandlet våren 2017. De fire delprosjektene vil fremme en rekke konkrete anbefalinger fra prosjekt til ordinær drift. Foreløpige konklusjoner fra delprosjektene forteller oss at:

  • Udir og fylkesmannsembetene bør fortsette å samarbeide om egen kompetanseheving innenfor regelverksformidling og kunnskap om den praktiske skole- og skoleeierhverdagen.
  • Udir bør fortsette å jobbe på tvers av avdelinger og sammen med Fylkesmannen i formidling av regelverket.
  • Regelverk bør formidles sammen med relevant faglig innhold for å synliggjøre sammenhenger.
  • Kommuner, skoler og fylkesmenn som jobber sammen i dialogbaserte nettverk, ser ut til å gi god læringseffekt i arbeidet med regelverk.
Grafikk: Brukervennlighet og fleksibilitet i verktøyet, gjør at nesten dobbelt så mange skoler og kommuner tok i bruk RefLex i 2016. Dette øker regelverksetterlevelsen.

RefLex gir oversikt over regelverket

Vi får stadig positive tilbakemeldinger om at verktøyet er nyttig og nødvendig for skoler og skoleeiere. Vi antar at de positive tilbakemeldingene skyldes at systemet er utviklet i tett dialog med brukerne. Sammenlignet med 2015 er bruken av systemet nesten fordoblet. De mest populære temaene er «skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen» og «elevenes psykososiale miljø – forebyggende og individuelt rettet arbeid».

Høsten 2016 lanserte vi RefLex for kommunen som barnehagemyndighet med temaet «veiledning og tilsyn fra barnehagemyndigheten». Siden lanseringen har 91 kommuner påbegynt eller fullført en egenvurdering i systemet.

I 2016 har vi arbeidet med å utvide RefLex, slik at også offentlige og private barnehager kan gjennomføre egenvurderinger. Verktøyet blir et viktig bidrag for å øke regelverksetterlevelsen på barnehage- og grunnopplæringsområdet.

Tilsynssamlinger med fylkesmannsembetene

Vi har også i 2016 prioritert å gjennomføre flere samlinger med fylkesmannsembetene. En av disse samlingene er vår årlige metodesamling for tilsyn etter barnehageområdet og opplæringsområdet. Særlig opplever embetene at det er nyttig at vi skaper en arena for erfaringsutveksling, diskusjon i grupper og plenumsoppsummering basert på konkrete eksempler.

I 2016 har vi ikke kommet så langt med revisjon av metodehåndboken som vi skulle ønske. Arbeidet vil bli prioritert i 2017, slik at vi kan lansere en revidert versjon av håndboken før et nytt felles nasjonalt tilsyn starter opp i 2018. Etter vår vurdering er en treffsikker tilsynsmetode et viktig bidrag til å nå målet om at regelverket forstås og etterleves.

Tilsyn med veiledning skaper endring

Flere undersøkelser viser at holdningen til tilsynet på opplæringsområdet har endret seg de seneste årene. Både kommuner og skoleledere er mer tilfredse med tilsynet og temaene, ikke minst med veiledningen de har fått i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn. Funnene fra tilsynene understøtter dette. I Udirs Spørsmål til Skole-Norge våren 2016 svarte over 90 prosent av både kommuner og fylker at Fylkesmannens tilsyn med skoler og skoleeiere i stor grad eller i noen grad treffer de temaene i regelverket som de opplever som utfordrende. Videre svarte omtrent halvparten av skoleeierne at tilbakemeldingene fra Fylkesmannen i tilsynsrapportene i stor grad fører til konkrete endringer på skolene, og nesten like mange mener det fører til endring i noen grad.

Blant skoleledere svarer omtrent en tredjedel at fylkesmannens tilsyn i stor grad tar opp temaer i regelverket de oppfatter som utfordrende. Omtrent en tredjedel svarer at tilsynene i noen grad tar opp temaer i regelverket de opplever som utfordrende. Videre svarer 37 prosent av skolelederne at tilbakemeldingene i stor grad fører til konkrete endringer, mens 36 prosent svarer at det i noen grad gjør det.

En undersøkelse gjennomført av PWC på bestilling fra KS1 viser at kommunene er positive til dagens tilsyns- metodikk. Flere kommuner mener at tilsynsmodellen innenfor utdanning har gått gjennom en positiv moderniseringsprosess. Tilsynene er rettet mot forbedring i stedet for å avdekke avvik. Kommunene mener tilsynet gir dem god hjelp til forbedringer.

Kommunal egenkontroll og statlig tilsyn hånd i hånd

I en rapport fra KS2, utarbeidet av PWC i 2015, ble informantene i undersøkelsen bedt om å komme med konkrete forslag til hvordan en styrket egenkontroll i praksis kan redusere statlig tilsyn. Dette viste seg å være utfordrende, fordi de fleste av informantene mente at mengden statlig tilsyn ikke nødvendigvis er for stor. Respondentene var opptatt av å beholde kontroll fra en uavhengig instans. De pekte på at utfordringen i stedet er samordning og koordinering mellom ulike statlige tilsyn, og mellom statlig tilsyn og kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon.

Rapporten gir viktige innspill til videre utvikling av tilsynet innenfor grunnopplærings- og barnehageområdet. Behovet for det eksterne blikket, som rapporten peker på, viser at kommunal egenkontroll eller forvaltningsrevisjon og statlig tilsyn med kommunene er to ulike aktiviteter med ulik innretning og funksjon. Samtidig ser vi behovet for i større grad å koordinere tilsynet og egenkontrollen der det lar seg gjøre. Eksempler på tiltak som understøtter en slik koordinering, er innretningen av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 – først med en kontroll av skoler og deretter skoleeiere. Egenvurderingsverktøyet RefLex kobler også skoleeiers egenvurdering med temaer for det statlige tilsynet.

1Rapport fra KS: Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar (26. november 2015)

2Ibid (samme som over)