Del III » Virksomhetsmål » Virksomhetsmål 3

Virksomhetsmål 3

Et godt kunnskapsgrunnlag og systemer for å vurdere og styrke kvaliteten i barnehagen og i grunnopplæringen

Vi får stadig mer kunnskap om tilstanden i sektorene, om deres behov og om hva slags tiltak og satsinger som gir resultater.

Styringsparametre

  • Kunnskapsgrunnlaget som formidles av Udir, er relevant for sektorene
  • Omfang på sektorens bruk av verktøy som grunnlag for kvalitetsutvikling

KUNNSKAPSGRUNNLAGET SOM FORMIDLES AV UDIR, ER RELEVANT FOR SEKTORENE

I løpet av 2016 har direktoratet jobbet med 63 ulike forskningsprosjekter. Prosjektene varierer i omfang fra å strekke seg over noen måneder til å gå over flere år. Det store omfanget, til dels av relativt små oppdrag, gjør det noe utfordrende å sammenstille resultatene og trekke de store linjene knyttet til tilstanden i sektorene, og til trender, utfordringer og utviklingsbehov. Her har vi derfor i stedet valgt å omtale et utvalg av forskingsrapportene.

De siste årene har vi fått en mer variert metodetilgang i forskningsprosjektene vi setter i gang. Blant annet er en Random Control studie (RCT) satt i gang i 2016, og det er planer om effektstudier i 2017. Temaene som prosjektene omhandler, dekker både barnehage og grunnopplæring. I 2016 samarbeidet vi med om lag 20 ulike oppdragsmiljøer.

I 2016 publiserte vi 44 nye rapporter på udir.no. Disse rapportene var blant dem som ble lest mest på udir.no:

  • Elevundersøkelsen 2015: Mobbing, krenkelser og arbeidsro
  • Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø
  • ARK&APP – forskning på valg og bruk av læremidler


De siste årene har det vært en dialog med departementet der vi har sett på omfanget av prosjekter, og om vi setter i gang de riktige prosjektene. Spørsmålet er om vi setter i gang for mange små prosjekter, og om vi heller burde bruke mer ressurser på å analysere og å formidle kunnskapen? Udir ønsker at det blir færre små prosjekter. Da får vi mer kapasitet til å innhente ny kunnskap på færre større prosjekter som gir oss et bredere kunnskapstilfang.

Skolebidragsindikatorer

Elevenes resultater påvirkes av faktorer utenfor skolens kontroll. For eksempel har en rekke studier vist til at elevers familiebakgrunn, slik som innvandrerbakgrunn, foreldrenes inntekt og utdanningsnivå, har stor betydning for hvor bra elevene gjør det på skolen.

Senter for økonomisk forskning (SØF) publiserte i 2016 en rapport om skolebidragsindikatorer for videre- gående opplæring (Falch, Bensnes og Strøm 2016). Rapporten bygger på et bredt informasjonsgrunnlag som inkluderer karakterer, deltakelse og gjennomføring av videregående opplæring. Rapporten viser at det er store kvalitetsforskjeller mellom fylker og mellom skoler innad i fylkene. Sannsynligheten for å fullføre videre- gående opplæring er i stor grad avhengig av hvilken skole eleven går på. Direktoratet fikk i 2016 et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å følge opp denne rapporten og sørge for en fremtidig fast publisering av slike indikatorer.

Fravær i videregående skole

Innføringen av en fraværsgrense i videregående skole medførte mye debatt rundt dette temaet. I 2016 har direktoratet derfor utvidet kunnskapsgrunnlaget med ny statistikk om fravær. Vi har valgt å basere dette på det fraværet som føres på elevenes vitnemål for å kunne ha historiske data. I desember publiserte vi fravær på fylkesnivå for de tre foregående skoleårene, og vi skal publisere fravær også på skolenivå tidlig i 2017. Vi vil årlig publisere statistikk om fravær.

Elevundersøkelsen

For å få mer valide resultater om mobbing i norsk skole reviderte vi spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen i 2016. Et hovedgrep som ble gjort, var å omdefinere spørsmålene om krenkelser til eksempler på mobbing. I tillegg justerte vi hovedspørsmålet om mobbing slik at dette nå eksplisitt kartlegger elev-elev-mobbing. Vi la inn tre nye spørsmål om mobbing som kartlegger voksen-elev-mobbing, elever som selv rapporterer at de mobber, samt digital mobbing. Resultatene fra 2016 viser at 4,6 prosent av elevene blir mobbet av medelever to til tre ganger i måneden eller oftere. I underkant av 64 prosent av elevene opplever god arbeidsro i timene. Rundt 432 000 elever svarte på undersøkelsen i 2016 (Wendelborg 2017).

Internasjonale undersøkelser i 2016 – PISA, TIMMS og TIMMS Advanced

Høsten 2016 ble resultatene fra PISA, TIMSS og TIMSS Advanced 2015 offentliggjort. Både OECD og IEA la fram omfattende internasjonale rapporter fra de tre studiene. Nytt dette året er at rapportene fra IEA på TIMSS og TIMSS Advanced er nettbaserte og interaktive, noe som gjør resultatene mer tilgjengelige, samtidig som vi kan ta ut «skreddersydde» rapporter. IEA publiserer også nettbaserte rapporter med en gjennomgang av alle deltakerlandenes utdanningssystemer.

Både PISA (Kjærnsli og Jensen 2016) og TIMSS (Bergem, Kaarstein og Nilsen 2016) viser at det har skjedd en positiv utvikling i norsk skole siden nedgangen tidlig på 2000-tallet. På barnetrinnet er det nå svært gode resultater både i matematikk og naturfag, og den positive utviklingen fra 2007 til 2011 er blitt bekreftet. På ungdomstrinnet viser både PISA og TIMSS en positiv framgang, spesielt i matematikk. I PISA skårer norske elever for første gang over OECDs gjennomsnitt i lesing, matematikk og naturfag. Spesielt i lesing er resultatene svært gode.

I TIMSS Advanced (Grønmo, Hole og Onstad 2016) viser de norske elevene en framgang i matematikk fra 2008 da undersøkelsen ble gjennomført forrige gang, mens det er en liten nedgang i fysikk. Men fortsatt skårer norske fysikkelever på videregående høyt i internasjonal sammenheng. I matematikk er det fortsatt algebra som er det svakeste området hos norske elever både på ungdomstrinnet og i Vg3, mens de presterer bra både i statistikk og tallbehandling.

Undersøkelsene viser også at det har skjedd en svært positiv utvikling i læringsmiljøet både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Analyser fra TIMSS undersøkelsene (Grønmo, Hole og Onstad 2016 og Bergem, Kaarstein og Nilsen 2016) viser at det er positive sammenhenger mellom utviklingen i læringsmiljøet og framgangen i resultater.

Analysene fra TIMSS viser også at det er en klar sammenheng mellom lærernes faglige kompetanse og elevenes resultater. I løpet av 2017 vil det komme nye rapporter med utdypende analyser av resultatene fra både TIMSS og PISA, og disse vil bli presentert for sektoren på regionale konferanser i forbindelse med implementering av realfagssatsingen høsten 2017.

OMFANG PÅ SEKTORENS BRUK AV VERKTØY SOM GRUNNLAG FOR KVALITETSUTVIKLING

Opinion gjennomførte i 2016 en brukerundersøkelse av Skoleporten. 78 prosent av de som bruker Skoleporten, gjør dette i jobbsammenheng. De fleste brukerne er lærere, skoleledere eller ansatte i kommuner og fylkeskommuner. 38 prosent av brukerne besøker Skoleporten månedlig, mens 31 prosent gjør dette ukentlig. 85 prosent av brukerne er fornøyde med tjenesten.

Barnehagefakta har foreldre som målgruppe. Denne tjenesten brukes jevnt gjennom året, men hadde en stor økning i perioden før fristen for å søke barnehageplass i 2016. I perioden 1. februar til 1. mars hadde barnehagefakta i overkant av 13 000 besøk.

Resultatene fra de faste undersøkelsene gjør det mulig å følge utviklingen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå over tid. Udir har utviklet følgende verktøy for kvalitetsutvikling:

  • Foreldreundersøkelsen for barnehagen (ny i 2016)


I 2016 brukte 2200 barnehager undersøkelsen, og 86 000 foreldre svarte. På nasjonalt nivå er svarprosenten 69. Vi vil bruke erfaringer fra årets gjennomføring til å utvikle undersøkelsen videre frem mot neste gjennomføring i 2017.

  • Foreldreundersøkelsen for skolene


Foreldreundersøkelsen for skolene er en frivillig undersøkelse som de kan bruke slik at foreldrene kan uttale seg om forhold ved skolen. I 2016 ble om lag 160 000 foreldre invitert til å svare på undersøkelsen, og om lag 40 prosent av disse svarte.

  • Brukerundersøkelsene i fagopplæringen


Lærlingundersøkelsen var obligatorisk for første gang i 2015. I 2016 ble rundt 21 000 lærlinger og lærekandidater invitert til å svare på undersøkelsen, og om lag 11 500 eller 55 prosent svarte.


Lærebedriftsundersøkelsen er en frivillig undersøkelse hvor lærebedriftene kan vurdere lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. I 2016 ble om lag 13 100 lærebedrifter og opplæringskontor invitert til å delta i undersøkelsen, og om lag halvparten av disse svarte.

  • Brukerundersøkelsen for voksne i grunnopplæringen


Voksenopplæringsundersøkelsen ble introdusert første gang i januar 2016. Målgruppen er foreløpig begrenset til voksne deltakere i videregående opplæring. Høsten 2016 var målgruppen begrenset til 504 inviterte deltakere, og 179 av disse svarte på undersøkelsen.

Det er forventet at disse tallene øker når undersøkelsen gradvis blir mer kjent. Foreløpig er det mulig å bruke resultatene kun på skolenivå – som grunnlag for å analysere og utvikle læringsmiljøet i voksenopplæringen.

Grafikk: På nasjonale prøver deltar 92-95 prosent av elevene på 5. trinn, og 94-96 prosent av elevene på 8. trinn.

FORSKNING PÅ VALG OG BRUK AV LÆREMIDLER

Forskningsprosjektet ARK&APP omhandler valg og bruk av læremidler i engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag på 5. – 7. trinn, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I 2016 ble prosjektet avsluttet. Funnene viser at det i hovedsak er lærerkollegiet i fellesskap som velger læremidlene. Lærernes autonomi i valget av læremidler er større i videregående opplæring enn i grunnskolen. I helklasseundervisning som ofte benyttes til å introdusere nytt stoff, bruker lærerne i stor grad egenproduserte læremidler, i all hovedsak PowerPoint-presentasjoner. Også lærernes egenproduserte ark strukturerer undervisningsforløpet, og de brukes i mange tilfeller på de lavere trinnene for å forenkle fagstoffet (Gilje mfl. 2016).

SYSTEM FOR KVALITET

Kvalitetssystemene for barnehagen, grunnopplæringen og fagopplæringen er nå i en implementeringsfase. For å få formidlet kunnskap, støttemateriell og verktøy som er utviklet i Kvalitet i barnehagen (KiB), ble det høsten 2016 gjennomført regionale konferanser. Ca. 1800 ansatte i barnehagesektoren deltok. Et implementeringstiltak for Kvalitet i fagopplæringen (KiF) har vært Arena for kvalitet i fagopplæringen som har vært arrangert tre ganger. Neste gjennomføring er planlagt i 2017.

FORSKNING OG EVALUERING

Udir innhenter informasjon fra sektoren og gjennomfører analyser og evalueringer til eget kvalitetsarbeid. Vi systematiserer kunnskap og erfaringer om hvordan de nasjonale tiltakene virker, og gjør justeringer ved behov. Mange av de prosjektene som vi satte i gang i 2016, var evalueringer av ulike satsinger og strategier, som

  • Evaluering av SEVU-PPT
  • Evaluering av Rektorutdanningen
  • Evaluering av realfagskommunene
  • Evaluering av virkemidler i ungdomstrinnssatsingen
  • Evaluering av 0-24 samarbeidet
  • Evaluering av Språkløyper
  • Evaluering av veiledningsordningen av nyutdannede, nytilsatte lærere
  • Evaluering av forsøk med halvårsvurdering med én karakter i norsk
  • Evaluering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver