Del III » Virksomhetsmål » Virksomhetsmål 2

Virksomhetsmål 2

Økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Utdanningsdirektoratet har som oppgave å utvikle og forvalte tiltak som øker kvaliteten og gjennomføringen i fag- og yrkesopplæringen. Vi videreutvikler tiltak og ordninger som skal bidra til flere læreplasser og til å legge til rette for kompetanseutvikling for yrkesfaglærere.

Styringsparametre

  • Gjennomføring i fag- og yrkesopplæring 59,0 %
  • Andel søkere som får læreplass 68,9 %

Gjennomføring i fag- og yrkesopplæring

Andelen elever som fullfører og består gjennomføring i fag- og yrkesopplæring innen fem år, er 59 prosent. Det er variasjoner mellom utdanningsprogrammene. Det er høyest andel elever som fullfører og består i medier og kommunikasjon med 81 prosent og lavest andel elever i restaurant- og matfag på 43 prosent.

Mellom de enkelte utdanningsprogrammene er det store variasjoner mellom fylkene. For eksempel er andelen som fullfører og består innen teknikk og industriell produksjon i Oslo og Hedmark, omtrent halvparten av det vi finner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

I Norge er det gode muligheter for a ta videregående utdanning selv etter at ungdomsretten er brukt opp. Elever på yrkesfag har størst økning i fullførtandelen innen ti år. I 2004-kullet hadde 69 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter ti år. Andelen fullførte øker mer for gutter enn for jenter både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Totalt har nesten 80 prosent oppnådd yrkes- eller studiekompetanse etter ti år. I OECD-landene har i snitt 87 prosent av elevene gjennomført to år etter normert tid (OECD 2014).

Andel søkere som får læreplass

27 687 har søkt om læreplass, og 19 083 av disse har per 31. desember 2016 fått godkjent lærekontrakt. Det betyr at 68,9 prosent av alle søkere har fått godkjent lærekontrakt i 2016. Det er 1,3 prosentpoeng høyere enn i 2015.

I kjemiprosessfaget har 88 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Det gjør kjemiprosess til det lærefaget med mer enn 300 søkere som har høyest godkjenningsandel. Av de største lærefagene er det dataelektronikerfaget som har lavest andel med 51 prosent.

Det er stor forskjell mellom fylkene i andelen godkjente lærekontrakter. I Oslo har 80 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt, mens 56 prosent har fått godkjent lærekontrakt i Østfold. Mellom utdanningsprogrammene er forskjellene noe mindre. I bygg- og anleggsteknikk har 78 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt, mens i service og samferdsel har 63 prosent fått lærekontrakt.

Også mellom fylkene er det store ulikheter innenfor de ulike utdanningsprogrammene. For eksempel har 82 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag i Rogaland fått godkjent lærekontrakt, mens bare 52 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag har fått lærekontrakt i Troms. Tilsvarende forskjeller finnes innen samtlige utdanningsprogrammer.

Det er mange ulike faktorer som virker inn på om søkere får læreplasser, og om bedrifter og virksomheter satser på fagopplæring. Riksrevisjonen har gjennomført forvaltningsrevisjoner om myndighetenes arbeid med læreplasser. Et av funnene er at opplæringstilbudet og formidlingen av søkere ikke er tilstrekkelig tilpasset behovet for arbeidskraft.

Ulike tiltak som skal bidra til flere læreplasser i sektoren:

  • Fornyet avtale mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet for flere læreplasser
  • Lærlingløftet.no – nasjonalt register for lærebedrifter tilrettelagt for brukerne
  • Ulike kampanjer gjennom sosiale medier rettet mot bedrifter og brukere av bedrifter
  • Utprøving av vekslingsmodeller
  • Prosjekter for samarbeid mellom skoleeier og regionalt arbeidsliv

NY TILBUDSSTRUKTUR TILPASSET ARBEIDSMARKEDETS BEHOV

Utdanningsdirektoratet fikk våren 2014 i oppgave å «gjennomgå og foreslå endringer i tilbudsstrukturen innen yrkesfaglige utdanningsprogram». I 2016 foreslo direktoratet – i nært samarbeid med arbeidslivets parter – en vesentlig endring av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er å tilpasse opplæringen i størst mulig grad til arbeidslivets behov. Forslaget inneholder en rekke anbefalinger for å skape opplæringstilbud som er mer relevante for arbeidslivet.

ØKT KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN

Et godt trepartssamarbeid er selve bærebjelken i fagopplæringen og er helt nødvendig for å kunne realisere økt kvalitet. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de ni faglige rådene gir myndighetene råd og bistår med initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. På oppdrag fra LO har Fafo utarbeidet en intervjubasert undersøkelse om trepartssamarbeidet.3 Et funn fra undersøkelsen er at SRY har i for liten grad fungert som et overordnet organ som skal stake ut en langsiktig kurs for fag- og yrkesopplæringen. Det siste året har SRY i større grad behandlet saker av mer prinsipiell karakter Erfaringene fra partssamarbeidet i de faglige rådene er mervarierende,ograpportenskillermellomfagligeråd som fremstår som reaktive, mens andre spiller en mer aktiv rolle for å ta initiativ og sette dagsorden. SRY og de faglige rådene er nå inne i det siste året før en ny oppnevningsperiode. I tiden fremover vil derfor mandatet for partsamarbeidet være tema for diskusjon både i SRY og hos myndighetene.

Kompetanseutvikling er et annet virkemiddel for å øke kvaliteten på fagopplæringen. Tiltak Udir har satt i gang på dette feltet, er omtalt under Virksomhetsmål 1.

3Nyen og Tønder: Partssamarbeidet i fagopplæringen – en intervjuundersøkelse om Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring og de faglige rådene, Fafo 2016 fafo.no/images/pub/2016/10244.pdf

Last ned tabellen

NYE LÆREKONTRAKTAR ETTER UTDANNINGSPROGRAM. UTVIKLING FRÅ 2011 TIL 2015. TAL.Tabell