Del III » Virksomhetsmål » Virksomhetsmål 1

Virksomhetsmål 1

Sektorens kompetanse til å løse de prioriterte utfordringene har økt

Kompetansen til ansatte i barnehager og skoler har innvirkning på barn og elevers læringsutbytte og trivsel. Barnehageeiere og skoleeiere har ansvar for å sikre at de ansatte i barnehage og skole har tilstrekkelig kompetanse.

Vi prioriterer å øke kompetansen og kvaliteten i begge sektorene. Vi samarbeider med aktører i sektorene, for eksempel fylkesmenn, lokale myndigheter, barnehageeiere og skoleeiere, universiteter og høyskoler. I 2016 ble flere nye tiltak satt i gang for barnehagesektoren.

Utfordringen med all kompetanseutvikling er å kombinere tiltakene med behovet for å sikre god drift i barnehage og skole. Innføringen av tilretteleggingsmidler for å få flere barnehageeiere til å satse på økt kompetanse blant sine ansatte har derfor vært et viktig tiltak for å øke antall søkere. Sektoren melder om stort behov for tilretteleggingsmidler, og ordningen videreføres.

Udir har alt i alt ansvar for følgende utdanningstilbud1 innen barnehage og grunnopplæring 2016/2017:

Styrerutdanningen:7 tilbud
Videreutdanning barnehageansatte:23 tilbud
Videreutdanning for lærere:179 tilbud
Rektorutdanningen:10 tilbud
Videreutdanning PPT-ledere:2 tilbud
Videreutdanning PPT-ansatte:10 tilbud

1Oversikten inneholder ikke etterutdanningstilbud, dvs. kompetanseutvikling som ikke gir formalkompetanse i form av studiepoeng. Det kan f.eks. være korte kurs, strukturerte opplegg for kompetanseutvikling på skolene som Veilederkorps, Ungdomstrinn i utvikling og andre satsinger vi arbeider med. Disse er heller ikke omtalt under styringsparameterne.


Styringsparametre

  • Kvalitet i etter- og videreutdanningene i begge sektorene
  • Deltakelse i etter- og videreutdanningene i begge sektorene
  • Andel med relevant utdanning i barnehagene
  • Andel lærere som oppfyller kompetansekravene

I fjor var det over 10 000 lærere som søkte videreutdanning, men bare 6-7000 som ble godkjent av skoleeierne, og det var ca. 5600 som fikk tilbud om studieplass. Tabellen viser antall søkere som har påbegynt utdanningene.

Last ned tabellen

DELTAKELSE I ETTER- OG VIDEREUTDANNING I BEGGE SEKTORENE

Deltakelse i kompetansetilbud for barnehagen

Fagarbeidere og assistenter utgjør nærmere 60 prosent av ansatte i barnehagen, og ofte tilbringer disse mer tid med barna enn barnehagelærerne gjør. Antall ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag har økt fra 14 til 18 prosent i tidsrommet 2011-2015. Utdanningstilbud for denne målgruppen i 2016 ble raskt fylt opp med 260 deltakere, og fagskolene har rapportert om et stort antall søkere som ikke fikk plass. Vi planlegger å utvide med flere plasser og å sette i gang fagskoleutdanning innen temaene arbeid med de yngste barna og arbeid med språk og flerkulturell kompetanse.

Assistenter med lang erfaring har mulighet til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom praksiskandidatordningen. Dette har vært et populært tiltak, og i 2015 var det ifølge fylkesmannens årsrapport 913 assistenter som tok fagbrev. Deltakelsen på andre kompetansehevingsstudier for assistenter er lavere, noe som kan ha sammenheng med at disse heller velger å ta fagbrev fremfor å delta på kompetansehevingsstudier.

Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud for barnehageansatte som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer. Et nytt kull startet opp i 2016, og vi har nå fire kull med studenter. For 2016 var det til sammen 677 studenter som deltok. I tillegg har noen universiteter og høgskoler satt i gang egenfinansierte ABLU-studier. Ut fra dagens pedagognorm har de fleste regioner nå god tilgang på kvalifiserte barnehagelærere.

Ledelse er viktig for å heve kvaliteten i barnehagene. Styrerutdanning for styrere og assisterende styrere i barnehagen er et godt etablert tiltak og vil bli videreført. I 2016 var det 389 deltakere på studiet. Følgeevalu- eringen av kompetansestrategien viser at kommunen som barnehagemyndighet prioriterer kompetanseheving for styrere som et av de viktigste tiltakene for sektoren.

Vi har også satt i gang to tilbud om kompetanse- utvikling knyttet til barnehagemiljø og skolemiljø. Målet med tilbudene er å styrke regelverkskompetansen og pedagogisk kompetanse for å skape og opprettholde trygge miljøer i barnehager og skoler, og å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. 38 kommuner i seks fylker er valgt ut til å delta i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, der de skal jobbe med aktuelle problemstillinger fra egen praksis.

Deltakelse i kompetansetilbud for grunnopplæringen

Søkningen til videreutdanningstilbudene i Kompetanse for kvalitet økte betydelig våren 2016. Totalt var det over 10 000 lærere som søkte om videreutdanning, noe som henger sammen med innføringen av nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk. Om lag 5600 lærere fikk tilbud om videre- utdanning. Det store antallet som fikk avslag, fikk enten avslag av sin skoleeier eller fra direktoratet fordi det ikke var tilstrekkelig antall studieplasser. Som i tidligere år, er det en utfordring å finne kvalifiserte vikarer når lærere tar videreutdanning, noe som er en hovedforklaring på at skoleeiere avslår søknader.

Med utgangspunkt i undersøkelser gjort av NIFU og i dialog med aktuelle parter, har vi kartlagt hvilke behov for etter- og videreutdanning yrkesfaglærere har. Kompetansebehovet kan grovt sett kategoriseres i behov innen eget fagområde, psykiske og sosiale utfordringer, ny teknologi, fagdidaktikk og pedagogiske metoder. Denne høsten sendte vi ut kunngjøring til alle offentlige universitets- og høgskoleinstitusjoner om midler til å utvikle og gjennomføre kombinerte etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere som underviser i programfagene. Vi har nå innvilget søknader for 18 etter- og videreutdanningstilbud i 2017.

Den omfattende skoleringen av lærere og skoleledere i FYR (fellesfagene, yrkesretting og relevans) ble avsluttet ved årsskiftet 2016/2017. Over 3900 fellesfaglærere og ledere har gjennomgått skolering i perioden. I 2016 var det 1350 deltakere på denne skoleringen, og mange skoler rapporterer om økt samarbeid om undervisningen som følge av skoleringen.

KVALITET I ETTER- OG VIDEREUTDANNING I BEGGE SEKTORENE

Kompetanseutvikling i barnehagen

Kompetanseutvikling i barnehagen krever tiltak som retter seg mot ulike ansattgrupper, og som omfatter etter- og videreutdanning og grunnutdanning. Strategien Kompetanse for fremtidens barnehage har vært førende for vårt arbeid.

Vi forvalter gjennom Fylkesmannen midler til barne- hagebasert kompetanseutvikling. Målet er å heve kompetansen til hele barnehagens personalgruppe, uansett tidligere erfaring og utdanning. Kollektiv kompetanseheving gir ofte gode forutsetninger for å utvikle barnehagens pedagogiske praksis og oppnå varige resultater som øker kvaliteten på barnehagen. Følgeevalueringen slår fast at barnehagebasert kompetansetiltak er det tiltaket sektoren prioriterer høyest i en rangering av ulike tiltak. Vi vet imidlertid for lite om deltakelse og innretning på den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Neste delrapport av evalueringen skal se på dette.

En deltakerundersøkelse for studenter som tar arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og studenter som tar tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TiB), bidro med informasjon om hva deltakerne mener om kvaliteten på tilbudet og eget læringsutbytte.2 Sammenliknet med TiB-studentene var ABLU-studentene mindre fornøyde med studiet. ABLU-studentene er ofte godt voksne med lang praksiserfaring fra arbeid i barnehagen. TiB-studentene har noe mindre praktisk erfaring, men nesten alle har en annen høyere utdanning fra før. Det kan tyde på at det er mer krevende å tilby et godt barnehagelærerstudie for studenter med mye praksiserfaring. Vi tar sikte på en samling med institusjonene som tilbyr ABLU-studiet for å dele erfaringer.

Universiteter og høgskoler har de siste årene fått midler for å iverksette informasjons- og motivasjonstiltak for å kunne veilede nyutdannede barnehagelærere og lærere. I 2016 ble ordningen med veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere evaluert. Evalueringen viser at de nytilsatte, nyutdannede har positive erfaringer med veiledningen. Den viser også at nyutdannede som har fått eller får veiledning, er mer positive i vurderingen av sitt første år i jobb sammenlignet med dem som ikke har fått veiledning. Videre slår følgeevalueringen av kompetansestrategien fast at veiledning av nyutdannede barnehagelærere er et tiltak som sektoren prioriterer høyt. I en rangering av ulike kompetansetiltak prioriterer styrerne og kommunene som barnehagemyndighet dette tiltaket som henholdsvis nummer to og tre av til sammen 11 tiltak.

2«Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere: En evaluering av veiledningsordningen og veilederutdanningen.» Rambøll. November 2016.

Kompetanseutvikling i grunnopplæringen

Som i tidligere år, utførte direktoratet også i 2016 en deltakerundersøkelse blant deltakerne på videreutdanningene. Deltakerne gir gjennom sin evaluering av tilbudene tilbakemelding om at de generelt fortsatt er svært fornøyde med kvaliteten og læringsutbyttet. Deltakerne i matematikk har vært noe mindre fornøyde enn deltakerne på de andre tilbudene. Vi har fulgt opp disse funnene i blant annet ressursgruppen for matematikk som arbeider med kvaliteten i matematikktilbudene.

Skoleringen av lærere og skoleledere i yrkesfag (FYR) ser ut til å ha gitt positive effekter. Tilbakemeldingene fra fylkene tyder på at prosjektet har bidratt til økt gjennomføring av videregående opplæring, og at skoleringene har bidratt til å høyne kvaliteten i og samarbeidet om undervisningen på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Tiltaket om hospitering og faglig oppdatering skal bidra til å videreutvikle kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen gjennom faglig utvikling av programfaglærere, instruktører og faglige ledere.

Et prosjekt som ikke er direkte rettet mot kvalitet i opplæringen, er Læringsmiljøprosjektet for skole. Dette prosjektet ble etablert i 2013 og har som mål å redusere mobbingen og forbedre læringsmiljøet. Flere kommuner ønsker å jobbe helhetlig med barnehagene og skolene. Derfor startet vi i 2016 opp en toårig pilot hvor fire av kommunene i prosjektet i tillegg deltar med barnehager. Piloteringen tilpasses tematisk til en barnehagekontekst.

Andel med barnehagelærerutdanning

Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning har økt fra 35 til 42 prosent i tidsrommet 2011-2016. Det er nå 70 prosent av barnehagene som oppfyller pedagog- normen uten dispensasjon. Dette er en utvikling som har ført til at det innenfor gjeldende pedagognorm stort sett ikke lenger er mangel på barnehagelærere, bortsett fra i pressområdene Rogaland og Oslo og Akershus. Med flere barnehagelærere på plass i barnehagene har vi i 2016 lagt vekt på å etablere et godt videreutdanningstilbud for disse.

Vi har i 2016 opprettet tre nye studier for barnehagelærere innen temaene språkutvikling, realfag i barnehagen og læringsmiljø og pedagogisk ledelse. Interessen var spesielt stor for studiene i språkutvikling og i læringsmiljø og pedagogisk ledelse. Tilbudene skal utvides og fortsette ut strategiperioden (2020), og deltakerundersøkelsen vil gi oss informasjon om kvaliteten på disse studiene.

Andel lærere som oppfyller kompetansekravene i grunnskolen

I overkant av 94 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller kravene for ansettelse. De som ikke oppfyller kravene, er enten ansatt under forutsetning av at påbegynt utdanning blir fullført, eller de er foreløpig ansatt. Men, av de 94 prosent lærere som oppfyller kravene, er det mange som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene de underviser i. 26 prosent av norsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 48 prosent av engelsklærerne mangler studiepoeng for å oppfylle kompetansekravet for undervisning.

Det er forskjeller mellom barne- og ungdomstrinnet. Prosentdelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk og matematikk, er høyest på ungdomstrinnet. I engelsk er den høyest på barnetrinnet.