Del III » Sektormål » Sektormålene for grunnopplæringen

Sektormålene for grunnopplæringen

Kunnskapsdepartementet har satt overordnede mål for grunnopplæringen. Målene henger tett sammen. Et godt læringsmiljø er både et mål i seg selv og en forutsetning for god læring.

Gjennomføring av videregående opplæring henger tett sammen med det faglige og sosiale utgangspunktet elevene har.

  • Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring


Norske elevers ferdigheter og kompetanse har vært relativt stabil over tid. Det samme gjelder gjennomføringen i videregående opplæring som har ligget på omtrent 70 prosent over flere år. I 2016 fikk vi resultatet fra to store internasjonale undersøkelser, PISA og TIMSS. Resultatene viser at norske elever presterer svært bra i matematikk på 5. trinn, men mer middels i naturfag og matematikk på 8. trinn. I PISA presterer de norske elevene for første gang over gjennomsnittet i OECD i både naturfag og matematikk, men særlig i lesing. I 2016 var gjennomføringen i videregående opplæring 73 prosent, som er den høyeste gjennomføringen siden målingene begynte. I sum kan dette være tegn på at vi er på rett vei. De positive resultatene i 2016 er imidlertid et for spinkelt grunnlag til å kunne si om dette er begynnelsen på en positiv trend.

Samtidig er det noen vedvarende utfordringer. Elever på studiespesialisering gjennomfører i langt større grad videregående opplæring enn elever på yrkesfag, og selv om flere elever på yrkesfag går fra Vg2 til læreplass enn før, er denne overgangen fortsatt et kritisk punkt som er avhengig av tilgangen på læreplasser. Det er i tillegg regionale forskjeller både i elevenes resultater og i gjennomføringen av videregående opplæring.

Elevundersøkelsen viser at læringsmiljøet på norske skoler generelt sett er godt. De aller fleste elever rapporterer om høy motivasjon for skolearbeid og læring. De fleste har gode relasjoner til lærerne og rapporterer om god støtte fra lærerne. Elevundersøkelsen tyder også på at læringskulturen ved norske skoler har blitt bedre i løpet av de siste årene, blant annet knyttet til arbeidsro i timene. De internasjonale undersøkelsene underbygger at det er har blitt mer arbeidsro siden innføringen av Kunnskapsløftet. Blant annet viser TIMSS-undersøkelsene fra 2003 til 2015 en positiv utvikling i læringsmiljøet. Denne undersøkelsen viser også at det er bedre orden og mer trygghet.

Nærmere 90 prosent av elevene trives godt eller svært godt på skolen. Samtidig er 18 prosent av elevene alltid, ofte eller noen ganger ensomme (Utdanningspeilet 2016). PISA-undersøkelsene fra 2003-2015 sett under ett viser en økning i andelen elever som rapporterer at de føler seg ensomme, ikke passer inn og blir holdt utenfor på skolen. Andelen elever som rapporterer at de føler seg annerledes, og at de ikke passer inn, har økt fra 9 til 17 prosent. Tilsvarende har andelen som oppgir at de føler seg ensomme og blir holdt utenfor på skolen, økt fra 6 og 7 prosent i 2003 til 12 og 14 prosent i 2015.

Andelen elever som opplever mobbing fra medelever, var ifølge Elevundersøkelsen 2016 på 4,6 prosent (udir. no/elevundersokelsen 2016). Elevundersøkelsen ble revidert i 2016, og det er derfor ikke mulig å sammenligne med tidligere års resultater.