Del I » Leders beretning » Direktør Hege Nilssen

Leders beretning

Portrett: Hege Nilssen - Direktør i Utdanningsdirektoratet
Hege Nilssen
Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har en bred portefølje av oppgaver som på ulike måter skal bidra til at kommuner, fylkeskommuner, skoler og barnehager har den kompetansen og kapasiteten de trenger for å ivareta sitt ansvar og sine roller. Sektormålene setter rammene for Utdanningsdirektoratets oppgaver og virkemidler. Vi arbeider for å sikre god sammenheng mellom våre ulike virkemidler. Vår ambisjon er at tiltakene våre skal bidra til barn og unges læring, bygge på et solid kunnskapsgrunnlag og være godt forankret og tilpasset de behovene vi identifiserer hos våre brukere.

Våre virkemidler skal svare på de utfordringer sektorene har. Kunnskapsgrunnlaget vårt er omfattende og har mange komponenter – blant disse er resultater fra forskning, statistikk, analyser, brukerundersøkelser og prøveresultater. PISA og TIMSS er en del av kunnskapsgrunnlaget. Resultatene fra de internasjonale undersøkelsene som ble presentert i 2016, indikerer at det har skjedd en positiv utvikling i norsk skole. Læringsutbyttet og læringsmiljø er bedre – både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Resultatene er også viktige brikker i kvalitetsvurderingssystemet og bidrar dermed til at skolene kan endre praksis og forbedre seg. Kvalitetsvurderingssystemene i barnehage, skole og fagopplæring skal bidra til å identifisere utviklingsområder, følge utviklingstiltak og vurdere måloppnåelse.

I 2016 prioriterte vi arbeidet med Kvalitet i barnehagen – et kvalitetssystem som har som mål å bidra til utviklingen til et mer likeverdig barnehagetilbud. Gjennom kvalitetssystemet legger vi til rette for at barnehager, barnehageeiere, lokale og nasjonale myndigheter har tilgang på informasjon om tilstanden i sektoren og har verktøy for kvalitetsutvikling i barnehagene. Vi har arbeidet for å gjøre systemet bedre kjent gjennom blant annet fire regionale konferanser som hadde kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering knyttet til Kvalitetssystemet for barnehage som tema.

Vi systematiserer også kunnskap og erfaringer om hvordan de nasjonale tiltakene virker, for så å gjøre justeringer ved behov. Mange av våre tiltak er universelle og rettet mot alle, men vi ser også at det er et behov for å kunne tilpasse tiltakene lokalt, fordi det er kvalitetsforskjeller mellom kommuner og fylker og innad i kommuner og fylker. Et eksempel på et differensiert tiltak er Læringsmiljøprosjektet. I 2013 startet vi tilbudet om veiledning til skoler og kommuner med høye mobbetall. Fra høsten 2016 er også barnehagene invitert med for at kommunen skal se helheten og jobbe aktivt med sammenhengen barnehage-skole. Vi må fortsette å styrke og videreføre arbeidet med et godt og trygt læringsmiljø i barnehager og på skoler. Også veilederkorpset er mer systematisk rettet inn mot dem som over tid har svake resultater, og som ønsker bidrag utenfra for å jobbe med dette.

«Vi jobber mer systematisk for at tiltakene våre skal treffe brukernes behov og gi gevinster lokalt.»

For første gang siden innføringen av Kunnskapsløftet har vi hatt en omfattende og systematisk gjennomgang av alle de yrkesfaglige studieprogrammene. Hvert år velger nesten 40 000 elever et yrkesfaglig utdanningsprogram. I 2016 foreslo direktoratet – i nært samarbeid med arbeidslivets parter – en vesentlig endring av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Hensikten er å tilpasse opplæringen i størst mulig grad til arbeidslivets behov. Vi må også unngå at elevene utdanner seg til yrker som alt har gått ut, eller som er på vei ut. Vi må også legge til rette for utdanningsløp som bidrar til å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Manglende gjennomføring av videregående opplæring har store negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Brukerorienteringen har fått en mer fremtredende plass i vår oppgaveløsning. Vi jobber mer systematisk for at tiltakene våre skal treffe brukernes behov og gi gevinster lokalt. Vi tilrettelegger i økende grad for prosesser som er åpne og inkluderende for å skape engasjement og eierskap. Å arbeide med utgangspunkt i brukerens behov betyr at vi også må være villige til å gjøre endringer underveis i utforming av tiltak og verktøy. Brukerundersøkelsene gir oss et godt bilde av behovene i sektorene, og vi bruker kunnskapen som vi samler inn, til å tilrettelegge og differensiere mellom ulike typer virkemidler og tjenester. I utviklingen av nye tjenester for eksamen og prøver har vi valgt å ta utgangspunkt i brukernes behov, og å bruke erfaringene til kontinuerlig læring og forbedring av tjenestene underveis.

Direktoratet forvalter en rekke digitale tjenester for blant annet prøver og eksamen, statistikk, brukerundersøkelser, læreplaner og tilskuddsforvaltning. Dette er i stor grad tjenester som støtter og forenkler arbeidsprosesser både internt i direktoratet og ute i sektoren. Siden volumet av brukere er størst ute i sektoren, er det også der tjenestene gir størst samfunnsøkonomisk gevinst. Et eksempel på dette er den nye prøve- og eksamenstjenesten som automatiserer og forenkler arbeidsprosesser i direktoratet, hos fylkesmannen, skoleeiere og skoler, og for sensorer. For å oppnå en mer strategisk planlegging og styring av de digitale tjenestene etablerte direktoratet i 2015 en porteføljestyringsfunksjon. Direktoratet har i 2016 videreutviklet rutinene og prosessene for porteføljestyring og samordnet disse med øvrige styringsprosesser.

Vi jobber systematisk med utvikling og forbedring av våre oppgaver, og vi ser positive resultater på flere felt. Strategien 2016-2019 staker ut kursen i årene fremover og hjelper oss med å jobbe målrettet, samordnet og kunnskapsbasert, slik at vi forvalter våre virkemidler på en effektiv måte. Som virksomhet står vi godt rustet til å håndtere videre utvikling av porteføljen og eventuelle nye utfordringer.

Vi har mange spennende og store faglige utfordringer i årene som kommer. Disse kan du lese mer om i Del V av årsrapporten, «Våre framtidsutsikter».